Ublidt møte med naboen
Vårt første møte med naboen kunne vært langt bedre. Vår taxisjåfør gjorde nemlig den blunderen å slippe oss av to meter for langt til høyre, det vil si foran garasjen til naboen, da vi kom hjem fra Ikea.
Vi er slitne, vi er sultne og uvitende om hva som er i vente når naboen plutselig stormer ut på trammen. “What the fuck is going on??!!“, gauler han, idet vi stabler oss selv, handleposer og klappstoler ut av bilen mens svetten siler. “Pass munnen din, du snakker til damer” (godt poeng!), repliserer vår heltemodige sjåfør. “Men dette er PRIVATE PROPERTY, for svingende”, forklarer vår nabo mens hans mor/kone , ei lita tuppe på 1.50 (vi er ikke helt sikre) ringer på hos huseieren vår, trolig for å fortelle om ugjerningen (!).
Nå skal det sies at vår nabo i kampens hete viste rent storsinn og etter noen kjappe ordvekslinger (der Ingrid nesten ikke klarte å holde seg i skinnet) konkluderte med at vi har vær så god å si ifra neste gang vi vurderer å parkere på “hans” fortau. Det blir nok en stund til!
Ingrid har begravd stridsøksa og tatt fatt på møbleringen. Stort kjøkken, ikke så store soverom.
Vi gleder oss for øvrig over at alle andre vi har truffet i SF de to siste ukene har vært både hjelpsomme, imøtekommende og gjestfrie! Før eller siden måtte vi vel møte en utrivelig amerikaner. Bare litt ubeleilig at det er naboen vår.
Vi snek oss til å ta et bilde av badet under visningen, da Cathy var opptatt med å fortelle det andre paret at de måtte bo der et år.
Kari Dølgaard svarte:
Da er det kanskje en ting å gjøre med naboen; gjøre som “alle” naboer i USA gjør, gå dit med en kake; hey we’re your new neighbours (;o)….at det pleier å være omvendt kan kanskje ta luven fra tøffen? Lykke til med monteringen!
17/01/2010 at 4:40 am. Permalink.